onsdag 24. februar 2016

Reka - vinterbestigning med bismak

Dato:12.2.16
Tur: Sydeggen på Reka

Enkelte turer har man gledet seg mer til enn andre. Reka er et flott fjell på 600 moh plassert ytterst i Vesterålen. Meget iøynefallende pga fasongen, det ser ut som en spade/reke. (på nordnorsk).
Var der engang i 2010 og en vinterbestigning stod høyt i kurs.

Miks



Kjersti H. og undertegnede kjørte fra Tromsø til Sortland hvor vi ble innlosjert i ett gammelt bibliotek, ominnreda til leilighet. Startet tidlig på morran i relativt grått vær, men ifølge yr skulle det klarne opp utover dagen. Parkerte innerst i Bjørndalsfjorden og satte kursen mot "spaden" over sjøisen. Det gikk greit opp til starten på eggen til tross for ett enormt snøfall de foregående dagene.

Kom opp til eggen etter noen timer og startet klatringen. Fra sommerturen husket jeg det som grei klyving på sva opp til en kort og bratt firerlengde. Vi kjørte 2 lengder opp til klatringen over tørre sva dekket med løssnø. Det ble mye hooking på krystaller med begrensede sikringsmuligheter, men aldri så vanskelig at det var fare for å tryne. Endelig kom vi opp til en stor hylle som markerte starten på klatringen som jeg erindret var ca 20-30 meter, noe bratt men mange riss og formasjoner.

Måtte ut i vestveggen og satte kursen opp oppover.  Men hva f*****?? tenkte jeg etter 3 meters klatring... Noen hadde boltet opp de neste 10 meterene på godt sikret firerklatring, gått med spikerstøvler og hampetau i 1901. Vantro ropte jeg ut min obervasjon til Kjersti som sikret bak kanten som også ristet på hodet. Dette gidder jeg ikke tenkte jeg med meg selv og klatret heller ut til venstre hvor det var noe brattere men ihvertfall ikke boltet til topps. Måtte klatre igjennom ett lite tak før det la seg litt og standplass ble satt. Kjersti fulgte greit på firerlengden på tross av manglende mikserfaring og resten av eggen var nokså rett frem med litt eksponert klyving. Ruslet bort til toppvarden, tok noen obligatoriske bilder og rappellerte ned igjen samme vei som vi kom opp. Skikjøringen ned til bilen var fantastisk med puddersnø opp til knærne hele veien.

Tusen takk for en flott tur.

Epilog: Har i etterkant fått opplysninger om at ruta er boltet opp av "lokale godkjente tindevegledere". Jeg er absolutt ingen skarpklatrer selv, men synes kanskje at hvis man ikke er i stand til å frakte sine gjester opp en godt sikret firerrute uten å bolte den ville jeg nok revurdert valg av yrke eller kanskje finpusset klatreferdighetene litt mer... Dette med utgangspunkt i at opplysningene jeg har fått stemmer. 

Prinsippet om sporløs ferdsel står heldigvis fremdeles sterkt her i landet, og boltingen har skapt en nødvendig debatt i etterkant. 





TV-Vesterålen




Fin start på dagen

Været kom og gikk. 

Vestveggen. 

Travers i bratt lende. 

Sydeggen i all sin prakt. 

Av med varme randostøvler, på med kalde fjellstøvler. Og vise versa ned igjen.. 

Utsikt sørover. 


Første opptak. Grei skuring. 


Svacruxigt. 

Siste pitch vurderes. 

"Normalruta" litt ut og rett opp. 


Men denne fristet mer. 


Eggen unnagjort

Og da er det lov å være happy. 

Toppen.

Retur.



1 kommentar:

  1. Huff og huff! Har ikke vært der selv men hvis det er velsikret firerklatring er jo dette galskap.
    Håper ikke de lokale tindeveglederene er Nortind-utdanna/godkjent..

    SvarSlett